Padi Beriket Luft Dykker Kurs Ved Dive Academy Gran Canaria

PADI NITROX Beriket Luft Dykker spesialitet kursen

Hvorfor bli en PADI Beriket Luft Dykker?

Maksimer tiden din under vann med det oppgraderte PADI Beriket Luft Dykkerkurset. Beriket Luft Dykkerkurset sparer tid for deg ved å gi deg muligheten til å:
-Bli under vann i lenger tid
-Komme deg tilbake i vannet raskere
-Få sertifikasjonen din mens du utfører dykk for andre PADI-kurs
Dessuten kan det å dykke med beriket luft gjøre at du føler deg mindre trøtt i ferien din.

Hva trenger jeg for å begynne?

Det eneste du trenger er sertifikasjon fra Open Water Diver-kurset (du må være minst 15 år gammel).

Hva er det jeg vil gjøre i løpet av kurset?

Du vil lære deg hvordan man forbereder dykk med beriket luft og prosedyrene som gjelder for dykking med beriket luft.

Hvor raskt kan jeg begynne med dykking med beriket luft?

Bare et lite seminar og noen dykk, så er du i gang.
-Anbefalt mengde med kurstimer: 12
-Minimum trening i åpent vann: to dykk i løpet av en dag

Hva er det jeg trenger?

Du vil trenge en PADI Enriched Air Crew-pakke, som inneholder en Beriket Luft 32 prosent tabell, Beriket Luft 36 prosent tabell og Ekvivalent Luft Dybde/Oksygen Eksponering tabell.

Hva kan jeg gjøre etter kurset?

Du kan bruke dette spesialitetskurset på veien din mot Master Scuba Diver sertifikasjonen din. Du trenger også PADI Beriket Luft Dykker sertifikasjon dersom du har tenkt å gå videre inn i den tekniske dykkingen.

Hva er det jeg vil få se og gjøre i løpet av kurset?

Du vil først være nødt til å utføre litt hjemmestudie med PADI Nitrox håndboken. Du må ta Nitrox-eksamen, som består av bare 25 spørsmål som alle er dekt i håndboken. Dersom du skulle ha behov for noe hjelp eller tips når det gjelder hjemmestudiene dine, er vi alltid her for å hjelpe deg. Når du har gjennomført en vellykket eksamen, vil vi lære deg hvordan man analyserer en Nitroxblanding og du vil utføre to dykk med Nitrox, på et dykkested som du velger.

Noen fakta om Nitrox beriket luft

Nitrox refererer til en hvilken som helst blanding av gasser dannet av oksygen og nitrogen (små restmengder av andre gasser kan finnes i blandingen). Dette inkluderer den normale luften som vi puster, som består av omtrent 78% nitrogen og 21% oksygen, med ca. 1% andre gasser. Den mest vanlige bruken av Nitroxblandinger er blandinger som inneholder mer oksygen enn det som er vanlig i dykking, der den forminskede prosentandelen med nitrogen gir deg fordeler ved å forminske mengden nitrogengass som tas opp i kroppen. Dette utvider den mulige tiden av et dykk, gjør at du kan bli lenger under vann og reduserer risikoen for dekompresjonssyke. Dekompresjonssyke er kjent blant dykkere som ”bends”.

Innenfor sportsdykking blir Nitrox hovedsakelig brukt for å forminske mengden av nitrogen i gassblandingen man puster. Å redusere mengden nitrogen ved å øke mengden oksygen reduserer risikoen for dekompresjonssyke og tillater deg derfor å utføre dykk med lenger tid uten at behovet for å ta en dekompresjonsstopp under oppstigningen øker. Nitrox er ikke en tryggere gass en trykkluft i alle sammenhenger. Selv om bruken av Nitrox reduserer risikoen for dekompresjonssyke, øker det også risikoen for oksygenforgifting. Det er også ett annet problem når man holder på med Nitrox, og det er sjansen for brann og eksplosjon.

Nitrox er kjent under mange navn: Enhanced Air Nitrox, Oxygen Enriched Air, Nitrox, EANx eller Safe Air.

Selv om ”Nitrox” vanligvis refererer til en blanding av nitrogen og oksygen med mer enn 21% oksygen, kan det også brukes som navn på blandinger med mindre oksygen. Navnene ”Enriched Air Nitrox”, ”Enriched Air” og ”EAN” brukes for å gjøre det helt klart at blandingen inneholder mer enn 21% oksygen. I navnet ”EANx” står ”x” for hvor mange prosent oksygen det er i blandingen. Vi kutter ut x-en når vi vet prosentandelen; for eksempel kaller vi en EANx-blanding med 32% oksygen for EAN32. De to mest populære gassblandingene er EAN32 og EAN 36 (også kalt Nitrox I og Nitrox II, eller Nitrox32 og Nitrox36). Disse to populære blandingene har henholdsvis 32 og 29 meter som maksimale bruksdybde, når man er begrenset til et maksimalt delvis trykk av oksygen på 1. 4 bar. EAN32 er vanlig fordi dette er den blandingen som har høyst mulig prosentandel oksygen samtidig som den fremdeles tillater dykkeren å dykke ned til den maksimale dybden for sportsdykking uten at man overskrider en av grensene for påkrevd dekompresjonstopp (30 meter).

Nitrox som inneholder mer enn 40% oksygen er uvanlig for sportsdykking (men det er skrevet mer om dette senere). Det er to hovedgrunner for dette. Den første er at alt dykkerutstyr som kommer i kontakt med blandinger som inneholder mer oksygen enn det, særlig ved høyt trykk, må ha spesiell rensing og service for å redusere risikoen for brann. Den andre grunnen er at rikere blandinger forlenger tiden at en dykker kan holde seg under vann uten at man trenger å ta en dekompresjonsstopp, men før eller siden vil man nå et punkt der dykkerens dykkerflaske ikke inneholder nok blanding til å fullføre dykket. For eksempel er den maksimale bruksdybden for Nitrox45 21 meter ifølge PADIs anbefalinger når det gjelder Nitrox. Den maksimale tiden man kan være på denne dybden ville selv med Nitrox36 vært nesten 1 time og 15 minutter: en dykker som puster 20 liter luft per minutt og bruker to 10-liters dykkeflasker ville ha brukt opp begge flaskene etter 1 time og 14 minutter på denne dybden. Og det er med to 10-litersflasker!!

Nitrox brukes ikke ved dype dykk på grunn av den forhøyede mengden med oksygen i Nitrox. Oksygen blir giftig når det pustes under høyt trykk. For å dykke trygt med Nitrox, må en dykker lære seg god kontroll over flyteevnen, som er en vital del av dykkingen i seg selv. Dykkeren må også lære seg en disiplinært tilnærming til planlegging, forbereding og utføring av et dykk for å sikre at man kjenner til prosentandel O2, og for å sikre at den maksimale dybden for dykket ikke overskrides. Dykkeoperatører og gassblandere med godt rykte insisterer på at dykkere må ha annerkjent Nitrox-trening (som vil stå på sertifikasjonskortet ditt som en tilleggsopplysning) før de vil selge Nitrox til dykkerne.

Nitroxkort

Hver nitroxsylinder må ha et klistremerke som sier at sylinderen er oksygen-ren og passende for trykkblanding. Alle oksygen-rene sylindere kan ha en hvilken som helst blanding av opptil 100 % oksygen i seg.

Dersom en oksygen-ren sylinder for en eller annen grunn blir fylt ved en fyllestasjon som IKKE tilbyr gass som holder oksygen-rene standarder, regnes den som forurenset og må renses på nytt før en gass som inneholder mer enn 40% oksygen kan bli fylt på den. Sylindere som er markerte som IKKE-oksygen-rene kan bare fylles med berikede oksygenblandinger fra Membrane eller Stick blending-systemer hvor gassen blandes før man fyller den på flasken og vil ikke komme i kontakt med 100% oksygen.

En standard Nitroxsylinder er gul og markert med et grønt bånd rundt skulderen til flasken, med ”Nitrox” eller ”Enriched Air” skrevet i hvite eller gule bokstaver på innsiden (se bildet under). Flasker som har en annen farge merkes vanligvis med et seks tommer bredt bånd rundt skulderen, med et en tomme bredt grønt bånd på toppen og bunnen, med fire tommer grønt i midten. Det grønne båndet vil også ha inskripsjonen ”NITROX” eller noe lignende på innsiden, i gule eller grønne bokstaver.

Alle sylindrer som inneholder en gassblanding som ikke er vanlig luft må merkes godt, men i noen deler av Europa brukes et hvitt klistremerke med Enriched air eller Nitrox. Dette er vanskeligere å legge merke til og kan forvirre nyere dykkere. Alle Nitroxsylindrer burde også ha en merkelapp som sier hvor mye oksygen det er i sylinderen, datoen da gassen ble blandet, navnet til den som blandet gassen og den maksimale bruksdybden for blandingen, sammen med hvor stort press denne dybden ble beregnet.

Mange treningsbyråer som for eksempel PADI, CMAS, SSI og NAUI trener dykkerne sine til personlig å kontrollere innholdet av oksygen i prosent i hver eneste sylinder før hvert dykk. Dersom prosentandelen med oksygen er 1% høyere eller mer enn det som er skrevet på sylinderen av gassblanderen, må dykkeren enten kalkulere bunntiden på nytt for den nye blandingen, eller avlyse dykket for å holde seg trygg og unngå oksygenforgifting eller dekompresjonssyke. Ifølge IANTID og ANDI sine regler for bruk av Nitrox, som blir fulgt av de fleste dykkesentre over hele verden, skal alle fylte Nitroxsylindrer personlig skrives inn i en gassblander-loggbok. Loggboken inneholder informasjon om hver sylinder og blandingen i den, nummeret til sylinderen, den målte prosentandelen med oksygen, signaturen til dykkeren som får sylinderen (som personlig skulle ha målt prosentandelen av oksygen med en analysator) og til slutt en beregning av den maksimale bruksdybden for den sylinderblandingen. Alle disse trinnene minimerer faren, men øker kompleksiteten av det man gjør (for eksempel må man på båtdykk holde styr på hvilken sylinder som hører til hver dykker når man dykker med Nitrox, noe som ikke er like alvorlig ved dykk der man bruker vanlig luft).

Dykkesylindere blir vanligvis fylt med Nitrox gjennom en gassblandings-teknikk som ”partial pressure blending” eller ”premix decanting” (da blir Nitroxblandingen fylt på flasken fra større sylindere med Nitrox under trykk). Noen fyllesteder har begynt å fylle sylindere med luft som har blitt beriket med oksygen ved hjelp av en ”pre-mix” prosess, slik at det først blir satt under trykk som Nitrox inni dykkesylinderen. ”Pre-mix” blandingen utføres ved et membran-system som fjerner nitrogen fra luften gjennom kompresjon eller ved en ”stick”-blandings teknikk der rent oksygen blandes med luft i lukkede rom som henger sammen med kompressoren.

Ved ”partial pressure blending” kan man blant annet blande Nitrox ved å fylle rent oksygen på en nesten tom oksygensylinder til 20-35 bar fra en større sylinder med ren oksygen. På grunn av bruken av ren oksygen er det en spesielt høy risiko for brann ved bruk av denne teknikken. ”Partial blending” der man bruker ren oksygen brukes ofte for å skaffe Nitrox til flere dykk på dykkebåter der man bor på båten, men det brukes også i mindre dykkebutikker.

Det er bevist at bruken av Nitrox reduserer trøtthet etter dykk spesielt hos eldre og overvektige dykkere, men den eneste kjente testen for å prøve ut dette viste ingen betydningsfull statistisk forminsking i trøtthet. Det har likevel vært noen spekulasjoner som foreslår at trøtthet etter dykk skyldes sub-klinisk dekompresjonssyke (det vil si bittesmå luftbobler i blodet som er for små til å utløse symptomene av dekompresjonssyke). En studie av dette ble utført i et tørt rom med en ideell dekompresjonsprofil, noe som kan ha vært nok til å redusere sub-klinisk dekompresjonssyke og forhindre trøtthet hos både dykkere som bruker Nitrox og dykkere som bruker vanlig luft.

Det er ikke sant at å puste Nitrox forminsker effektene av nitrogennarkose, siden oksygen har en like stor narkotisk effekt når det er under trykk, så du burde ikke forvente en forminsking av de narkotiske effektene som følge av bare bruk av Nitrox. For å redusere de narkotiske effektene bruker man vanligvis Trimix-gasser, som også inneholder helium.

Teknisk bruk av Beriket luft

Nitroxblandinger med 50 til 80 % oksygen brukes likevel av mange tekniske dykkere, i tillegg til rent oksygen. Dette fjerner trege gasser som nitrogen og helium fra kroppsvevet raskere enn blandinger med mindre oksygen.

Historien til Nitrox

I 1920- eller 1930-åra lagde Dräger av Tyskland en ryggsekk og uavhengig luftkilde til bruk ved nitrox for standard dykkedrakter. Under andre verdenskrig eller kort tid etter begynte froskemenn fra den Britiske kommandoen og kommersielle dykkere å dykke med ”rebreathers” tilpasset for halv-lukket krets Nitrox (som de kalte ”mixture”) dykking ved å tilpasse større sylindrer og forsiktig tilpasse gasstilstrømmingen ved hjelp av en måler for gasstilstrømming. Disse utviklingene ble holdt hemmelige til de uavhengig ble laget på nytt av sivilister på 1960-tallet.

I 1959 dokumenterte den amerikanske marinen (United States Navy, USN) prosedyrer for bruk av beriket luft, som vi i dag kjenner som Nitrox, til militære formål i ”USN Diving Manual”. I 1970 opprettet Dr. Morgan Wells, som var den første direktøren for dykkesenteret til organisasjonen National Oceanographic and Atmospheric Administration (NOAA), dykkeprosedyrer for dykking med oksygen-beriket luft. Han utviklet også en prosess for å blande oksygen og luft som han kalte et kontinuerlig blandesystem. I mange år var oppfinnelsen til Dr. Wells det eneste praktiske alternativet til ”partial pressure blending”. I 1979 publiserte NOAA prosedyrene til Wells for den vitenskapelige bruken av Nitrox i NOAAs Dykkemanual.

I 1985 stiftet Dick Rutkowski, en tidligere offiser for sikker dykking i NOAA, organisasjonen IAND (International Association of Nitrox Divers) og begynte å undervise i bruk av Nitrox for sportsdykking. Dette ble regnet som utrygt av noen og ble møtt med stor skepsis i dykkesamfunnet.

I 1992 ble navnet forandret til International Association of Nitrox and Technical Divers (IANTD), T-en ble lagt til da organisasjonen European Association of Technical Divers (EATD) ble slått sammen med IAND. Tidlig på 1990-tallet var organisasjonene som underviste i bruken av Nitrox ikke de store dykkeorganisasjonene. Nye organisasjoner, inkludert Ed Betts ANDI (American Nitrox Divers International), som fant opp uttrykket ”Safe Air” for markedsføringsformål, og Bret Gilliams TDI (Technical Divers International) var med på å gi vitenskapelig troverdighet til Nitrox.

I 1996 kunngjorde organisasjonen Professional Association of Diving Instructors (PADI) at de fult ut støttet undervisning i bruk av Nitrox. Mens andre store dykkeorganisasjoner hadde kunngjort sin støtte til Nitrox tidligere, var det PADIs godkjenning som satte Nitrox på toppen som et standard ”alternativ” innen sportsdykking. Så er vi kommet til i dag, da Nitrox brukes daglig av mange sportsdykkere over hele verden!!!!